N B241

§A Ek sori þik, "Óðinn, með ..., mestr fjánda; §B j¶¶áta því; seg mér nafn þess manns er stal; §C fyr kristni; seg mér nú þína ódáþ. §D Eitt níðik, annat(?) níðik; seg mér, "Óðinn. §E Nú er sorð ok ... með ôllu ... §F ... þú nú ôþlisk mér nafn þess er stal. A[men.]

§A Ek sori þik, "Óðinn, með ..., mestr fjánda; §B j¶¶áta því; seg mér nafn þess manns er stal; §C fyr kristni; seg mér nú þína ódáþ. §D Eitt níðik, annat(?) níðik; seg mér, "Óðinn. §E Nú er sorð ok ... með ôllu ... §F ... þú nú ôþlisk mér nafn þess er stal. A[men.]

§A ek sørø þik o^þen mæþ hiþuto mæstr fiata §B (i)¶¶ata þuæi cæh mær namn þæs mas æir ctal §C fir kirictini ih mer nu þæ(i)n otaþ §D æit niþik aþa^lrr n(i)þik iehh mær oþen §E nu er cørþ o^k karafa^r maþ ôlu hiþum §F t^u þu nu ôþilc(k) mær namn þec ær ctal a

[Norska] Jeg maner deg, Odin, med (hedendom), den største blant djevlene. Gå med på det. Si meg navnet til den mann som stjal. For kristendom. Si meg nå (din) udåd. Ett håner jeg, (det andre) håner jeg. Si meg, Odin! Nå er (mengder av djevler?) manet fram med all (hedendom). Du skal nå skaffe/odle meg navnet til den som stjal. (Amen.)

Jeg maner deg, Odin, med (hedendom), den største blant djevlene. Gå med på det. Si meg navnet til den mann som stjal. For kristendom. Si meg nå (din) udåd. Ett håner jeg, (det andre) håner jeg. Si meg, Odin! Nå er (mengder av djevler?) manet fram med all (hedendom). Du skal nå skaffe/odle meg navnet til den som stjal. (Amen.)